LOSHAVNSiDENE

Av Arthur Danielsen jr

En kommisjonsinnstilling fra 1879 gir en god situasjonsrapport av kapasiteten til havnen i Loshavn på denne tiden. I innstillingen ble det foreslått å sprenge bort et fjellrev i Storsundet, som er det østre innløpet til havnen.

Innledningsvis blir det bemerket at Loshavn var en meget søkt havn “…der kan afgive mindst 20 fortøiede skibe i indre Havn mellem Fastlandet i nord og Sandø i sør; men ellers kan Bugten nord- og vestover mod Fastlandet, efter hvad der oplystes, rumme 50 til 60 Fartøier.”

Inntil 20 skip kunne fortøyes i havnen, ble det opplyst i en kommisjonsinnstilling fra 1877. Det ble i innstillingen foreslått å fjerne et fjellrev i Storsundet for at større skip skulle kunne bruke østre innløp.

Innløpet til havnen vestfra var dypt nok for inntil 18 fots fartøyer, kommer det frem i dokumentet, mens det sydøstlige løpet, mellom Rundholmen og Svinholmen, var kun fremkommelig for mindre fartøyer: “…da der midt i Sundet ligger et Fjeldrev med kun 6 Fods Dybde i Midten med en 12 Fods smal Rende paa begge Sider.”

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr.

Kunngjøringsbladet “Den Norske Rigstidende” bekjentgjorde den 6. juni 1865 en innstramming av alminnelige bestemmelser om ro og orden. Innstrammingen gjaldt spesielt for uthavnene Loshavn og Eikvåg.

Med henvisning til en kongelig resolusjon fra 27. mai samme år, ble det kunngjort:

“Kjøbstadslovgivningens almindelige bestemmelser om Gadeuorden og Rolighedsforstyrrelse samt om offentlige til Dans, Kortspil og anden Lystighed foranstaltede Samlingers Ophør til et bestemt klokkeslett om Aftenen gjøres gjeldende.”

Myndighetene ser ut til å ha vært av den oppfatning at Loshavn og Eikvåg slett ikke var noen idyll rundt midten av 1800-tallet.

Disse bestemmelsene skulle gjøre seg gjeldende for følgende steder i Lister og Mandals Amt:

“Ladestedet Farsund, den under Ladestedet liggende Deel af Gaarden Sunde Matr. No. 59 i Farsunds Sogn, samt de under Gaarden Huseby Matr. No. 64 i samme Sogn beliggende Udhavne Egvaag og Lodshavn.”

Hva som var den konkrete bakgrunnen for denne innstrammingen, er ikke kjent. På denne tiden bodde det 212 mennesker i Loshavn, som er det høyest kjente innbyggertall for stedet. I Eikvåg bodde det 166 mennesker på det tidspunktet.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr.

Lærer Hans Halvorsen ble ansatt på Eikvåg skole i 1883. Allerede året etter fikk han lønnsøkning, som dels ble finansiert som et spleiselag blant befolkningen i skolekretsen.

Det kommer frem i en artikkel i avisen “Fædrelandsvennen” høsten 1884: “Lodshavn og Egvaags Indvaanere har i mange henseender vist, at de har Øie for de krav, den nye Tid stiller til Samfundet,” skriver avisen, og rapporterer videre at innbyggerne i et skolekretsmøte hadde besluttet å forhøye lærerens lønn med 260 kroner i året.

Utsnitt av et gammelt bilde fra Eikvåg skole høsten 1900. Lærer Hans Halvorsen (1861-1945) øverst til venstre sammen med en håndfull av sine elever.

Ikke nok med det: “Endel av Kredsens Familiefædre har desuden besluttet at yde 140 Kroner i private Bidrag, saa det samlede Tillæg i Lærerens Løn vil blive 400 Kroner foruden Tillægget i Statsbidrag”.

Les hele historien