Loshavns befolkning

Selv om Loshavn helt åpenbart har vært en losenes havn, er det faktisk tvilsomt om det er opprinnelsen til navnet.

På 1700-tallet skrev man Luciehavn, Luushafn eller Lusehafn, senere Luushavn og Lushavn. Opphavet kan ha sammenheng med det gammelnorske ordet "lutse" - lusen eller liten. Det har blitt antatt det kan komme av at det var en "liten havn". Loshavn kan ha blitt sett på den lille havnen som står i motsetning til den store havnen i Eikvåg. Forfatteren Constantius Flood (1837-1908), har pekt på at Luciehavn ble i dagligtalen forandret til Lushavn - og at Lodshavn var noe "man for Sirligheds Skyld havde tilladt sig at benytte."

En havn for loser har det uansett i aller høyeste grad vært. I 1801 var det registrert så mye som 11 loser og 11 skippere i Loshavn. Som tabellen under viser, er det en ganske stor andel av befolkningen. I 1865 var det faktisk registrert så mye som 14 loser, men det bodde langt flere mennesker i Loshavn i 1865 enn det gjorde i 1801.

Loshavn - sommeren 2004

Årstall	Antall personer bosatt i Loshavn
1787	94
1801	84
1825	180
1845	145
1865	212
1875	185
1900	136

Den første kjente bygslingskontrakt på hustomt med grunneier Huseby finner man i 1723. Fra da av ble det bygget en rekke hus i løpet av tiårene som fulgte.

Losvesenet ble organisert langs kysten i 1721, og det var nok lettere for losene å bo i Loshavn enn i nabohavnen Eikvåg. I Loshavn var det bedre utsikt og kortere vei til havs. Mange av de som bosatte seg her kom nettopp i fra Eikvåg, hvor det hadde vært bosetting ihvertfall fra 1600-tallet. Sjøen skaffet levebrødet med koffardifart og fiske utover 1800-tallet. Det var vanlig å begynne som los først etter å ha seilt i flere år med langfart.

Krigsårene fra 1807-1814, eller den såkalte kapertiden, ble viktige år for både Loshavn og Eikvåg, fordi så mange av innbyggerne i uthavnene var sterkt involvert i kapervirksomheten. Likevel var dette bare en epoke; allerede fra siste halvdel av 1700-tallet var Loshavn og Eikvåg vel etablerte havner med stor aktivitet. Ikke minst var hummereksporten til Holland av betydelig karakter. Seilskutetidens avslutning betydde en avvikling av uthavnenes tjenester - med fraflytning som resultat.

Fra 1950-tallet sank antallet fastboende raskt, og i dag er husene mest brukt som sommerboliger. Men svært mange av feriegjestene har forfedre fra Loshavn i flere generasjoner bakover. I alt er det - eller har vært - boliger på 39 tomter med matrikkelnummer iberegnet Sandøy. Noen er borte, og andre er kommet til som ikke har fått noe nummer.

Omtrent 15 mennesker bor der i dag.

Uthavnene var det egentlige hav-Norge, forteller Svein Molaug i bokverket "Vår gamle kystkultur". De var slett ingen utkant. Hit kom skuter fra hele Nord-Europa. Ved motvind søkte man ly i en uthavn til vinden dreiet i riktig retning. Tollprotokollene for tollstedet Eikvåg-Loshavn fra siste halvdel av 1800-tallet, viser at det ankom mellom 150-300 skip i året. En slik kontakt med folk fra fremmede land ga kulturelle impulser og påvirket talemåter, navneskikker og måten man kledde seg på.

Les mer om:

Piper og hummer	Vekselbruk	Losene	Flood		Uthavn
Befolkningen i 1801	Befolkningen i 1865	Befolkningen i 1900
				INDEX TiLBAKE
Utskriftsvennlig versjon				INDEX TiLBAKE

Arthur Danielsen sr
Svein Molaug: Vår gamle kystkultur;
Dag Hunstad - Sørlandske uthavnssamfunn;
Kåre Rudjord: Listaboka III;
Olav Arild Abrahamsen - Farsund Bys historie bind 1;
Constantius Flood - Fra Fjeldet og Skjærgaarden