En lusen havn  

Av Arthur Danielsen jr

 

Selv om Loshavn helt åpenbart har vært losenes havn, er det faktisk tvilsomt om det er opprinnelsen til navnet. 

På 1700-tallet skrev man Luciehavn, Luushafn eller Lusehafn, senere Luushavn og Lushavn.  Opphavet ser ut til å ha sammenheng med det gammelnorske ordet "lutse" - lusen eller liten. Det antaes at det kan komme av at det rett og slett var en liten havn. Loshavn kan ha blitt sett på som den lille havnen som står i motsetning til den store havnen i Eikvåg.

Det finnes flere teorier. Constantius Flood (1837-1908) har gitt  følgende forklaring på de navneendringer som har funnet sted:

"Det fordums Luciehavn, som i Dagligtalen ble til Lushavn, hvad gav Anledning til Havnens nuværende navn.."

Flood mente at man "for Sirligheds Skyld" tillot seg å benytte Lushavn istedet for Luciehavn, og konkluderte: "Det er altsaa Opprindelsen til navnet Lodshavn, som nu sædvanligvis benævnes af folk både med og uden Smag for det sirlige." 

I en reiseskildring i Dagbladet fra 10. august 1884, lanseres en annen navnentori av en anonym skribent: "..St. Luciæ Havn er bleven til Lushavn."

Det har også blitt hevdet i en topografisk beskrivelse fra 1903 at det var Sundet som var den opprinnelige lusehavnen:

"..sandsynligvis har den faaet navnet af det lille trange sund, som nu kaldes Sundet; dette er en del af havnen, og et fartøi kan ligge der med land paa begge sider. Lushavn skulde efter dette egentlig være navn paa denne del af havnen og er brugt spottende til at betegne, hvor liden plads der var paa dette sted, ligesom navnet

 
 
Havna i Eikvåg var bedre, men det var mer moro i Loshavn enn i Eikvåg. At det var mindre livlig i Eikvåg fikk Jonas Lund og tollbetjent Claus Andreas Urbye æren for. De var strenge menn, ble det sagt, som ikke ville ha for mange drikkestuer i nærheten.



Årstall
Antall personer bosatt i Loshavn
1787
94
1801
84
1825
180
1845
145
1865
212
1875
185
1891
152
1900 136
1910 124

De første tiårene inn i 1800-tallet skrev man Lotshavn, senere Lodshavn og Loshavn. En havn for loser - og for skippere - har det uansett i aller høyeste grad vært. I 1801 var det registrert så mye som 11 loser og 11 skippere i Loshavn.

Som tabellen til venstre viser, er det en ganske stor andel av en befolkning på 84 personer. I 1865 var det faktisk registrert så mye som 14 loser,  men det bodde 2,5 ganger så mange mennesker i Loshavn i 1865 enn hva det gjorde i 1801.

Losvesenet ble organisert langs kysten i 1721, og det var nok lettere for losene å bo i Loshavn enn i nabohavnen Eikvåg. I Loshavn var det bedre utsikt og kortere vei til havs. Mange av de som bosatte seg her kom nettopp i fra Eikvåg, hvor det har vært bosetting ihvertfall siden 1600-tallet. 

Den første kjente bygslingskontrakt på en hustomt med grunneier Huseby er datert 1723. Fra da av ble det bygget en rekke hus i løpet av tiårene som fulgte. Loshavn ble ikke kun en losenes havn, men også en uthavn i ordets rette forstand, hvor seilskip søkte en havn når vinden gikk i ugunstig retning.

At det var stor aktivitet i området på 1700-tallet, bekreftes i en beskrivelse av strekningen Lindesnes-Lista i "Christiansandske Uge-blade" fra 15.11.1781:

"Lushavn, og strax indenfor samme ligger Egwog, efter paa Listerland. Her bliver de fleste til dette Told-District formedelst Søeskade indkommende Skibe reparerede, hvorfor gode Anstalter med Kran, Bolværker og Pak-huuse ere der indrettede. Her er og beskikket en Toldbetient."

Det var nok spesielt Eikvåg som var mest besøkt av skip som søkte vinterleie, forteller Johannes Seland i boken "En by og en bank". Havnen der ligger mer beskyttet - til Loshavn søkte de fleste for å more seg. Æren for at det var mindre livlig i Eikvåg ble tildelt tollbetjent Claus Andreas Urbye (1736-1817) og den prominente Jonas Lund (1741-1811). De var alvorlige menn, og de ville ikke ha danse- og drikkestuer i nærheten.  Madam Anna Winstrup (1771-1859), Urbyes datter og Jonas Lunds niese, har vært opphavet til denne observasjonen.

Sjøen skaffet levebrødet for de aller fleste, med koffardifart og fiske utover 1800-tallet. Det var vanlig å begynne som los først etter å ha seilt i flere år med langfart. Krigsårene fra 1807-1814, eller den såkalte kapertiden, ble viktige år for både Loshavn og Eikvåg fordi så mange av innbyggerne i uthavnene var sterkt involvert i kapervirksomheten. Likevel var dette bare en epoke. Allerede fra siste halvdel av 1700-tallet var Loshavn og Eikvåg veletablerte havner med stor aktivitet. Ikke minst var hummereksporten til Holland av betydelig karakter. Seilskutetidens avslutning ved utgangen av 1800-tallet betydde en avvikling av uthavnenes tjenester - med fraflytning som resultat.

Fra 1950-tallet sank antallet fastboende raskt, og i dag er husene mest brukt som sommerboliger. Men svært mange av feriegjestene har forfedre fra Loshavn i flere generasjoner bakover. I alt er det - eller har vært - boliger på 39 tomter med matrikkelnummer iberegnet Sandøy. Noen er borte, og andre er kommet til som ikke har fått noe nummer.

Omtrent 10 mennesker bor der i dag. 


Uthavnene var det egentlige hav-Norge, forteller Svein Molaug  i bokverket "Vår gamle kystkultur". De var slett ingen utkant.  Hit kom skuter fra hele Nord-Europa. Ved motvind søkte man ly i en uthavn til vinden dreiet i riktig retning. Tollprotokollene for tollstedet Eikvåg-Loshavn fra siste halvdel av 1800-tallet, viser at det ankom mellom 150-300 skip i året. En slik kontakt med folk fra fremmede land ga kulturelle impulser og påvirket talemåter, navneskikker og måten man kledde seg på. 
I en topografisk beskrivelse fra 1794, skrevet av amtmann Peder Holm, antydes det at området har en storslått tradisjon: "Den red, som er imellem Egvog og Lusehavn, kaldes Færøflommen og er fra gammel tid utset til Havn for den kongelige Flaate".


Les mer om:

Tollisenslekta

 
Jonas Lund  
   

TiLBAKE

 
Kilder:
Arthur Danielsen sr
 
Svein Molaug: Vår gamle kystkultur
;

Dag Hunstad - Sørlandske uthavnssamfunn;
Kåre Rudjord: Listaboka III;
Olav Arild Abrahamsen - Farsund Bys historie bind 1;
Constantius Flood - Fra Fjeldet og Skjærgaarden
Johannes Seland: En by og en bank, 1967
Bjørn Bratbak og Nikolaevitsj Nortsjenko - Russerne i Eikvåg 1779-1780
(Her er sitatet fra amtmannens topografiske beskrivelse fra 1794 er hentet)

Norges land og folk:  topografisk-statistisk beskrivelse over Lister og Mandals amt Byerne og herrederne.

Dagbladet 10. august 1884
Christiansandske Uge-blade 15.11.1781