Av Arthur Danielsen jr
Kaperrederne inngikk som regel skriftlige kontrakter med sine mannskaper om deres andeler i det utbyttet som den enkelte skute innbragte. På “Veiviseren” gikk det hele mer uformelt for seg.
Kaperkaptein Tønnes Jansen på “Veiviseren” hadde vanskeligheter med å forstå at mannskap som ikke hadde vært med på tokt, skulle ha andel av prisepengene. Bildet viser en Søllingsk loskutter; Det var omtrent slik så “Veiviseren” ut.
Denne svært så innbringende kaperskuta fordelte pengene mellom reder, offiserer og mannskap etter en muntlig overenskomst. Det førte til trøbbel for kaptein Tønnes Jansen (1781-1848) etter at han og mannskapet innbragte den engelske briggen “Waterman” ved utgangen av 1808.
