Den vanskelige fordelingen av prisepenger
Kaperrederne inngikk som regel skriftlige kontrakter med sine mannskaper om deres andeler i det utbyttet som den enkelte skute innbragte. På "Veiviseren" gikk det hele mer uformelt for seg.


Denne svært så innbringende kaperskuta fordelte pengene mellom reder, offiserer og mannskap etter en muntlig overenskomst. Det førte til trøbbel for kaptein Tønnes Jansen (1781-1848) etter at han og mannskapet innbragte den engelske briggen "Waterman" ved utgangen av 1808.

Seks av kaperens faste besetning var fraværende under dette toktet, fordi de hadde ført en annen prise til Kristiansand. Tønnes Jansen var derfor av den oppfatning at de av den grunn ikke hadde krav på noen andel i utbyttet for "Waterman". De seks som var på oppdrag i Kristiansand - og tre til - mente på sin side at de hadde rett til sin vanlige part, og de saksøkte kapteinen. Den 29. september 1810 ble det avsagt dom av sorenskriveren i Lyngdal - i mannskapets favør.

Tønnes Jansen anket, men tapte også i stiftsoverretten. Retten mente at mannskapet var berettiget disse pengene, fordi de hadde vært i Kristiansand i egenskap av å nettopp være en del av 'Veiviserens' besetning.

Kaperkaptein Tønnes Jansen på "Veiviseren" hadde vanskeligheter med å forstå at mannskap som ikke hadde vært med på tokt, skulle ha andel av prisepengene. Bildet viser en Søllingsk loskutter; Det var omtrent slik så "Veiviseren" ut.
   
   

Problemet for retten var at det ikke forelå noen kontrakt. Pengene ble fordelt med en halvpart til kaper og en halvpart til mannskap - vitneutsagn hevdet at dette hadde vært den muntlige overenskomsten. Når det gjaldt fordelingen mannskapet i mellom mente retten at det var rimelig at offiserer fikk mer enn det menige mannskap.

Kaptein, styrmann, prisemester, konstabel, båtsmann og kvartermester burde ha større andel enn det menige mannskap, men siden det ikke var bevist hvor stor part hver skulle ha - måtte man dele likt. Likevel mente retten at man måtte ta hensyn til den foskjellige dugelighet hos mannskapet, som tilsammen talte 21 mann.

Da ble det likevel et solid utbytte for Tønnes Jansen og hans brødre, fettere og onkel. Blant eiere og offiserer på 'Veiviseren' var denne familien sterkt representert.

Det var mye krangel om prisepenger mellom mannskap og eiere på Veiviseren. Flere forliksprotokoller bekrefter det. En protokoll fra 1811 forteller at det var krangel også mellom familiemedlemmene som var involvert i Veiviseren's virksomhet. Under kapringen av det amerikanske handelsskipet "Packet" i april 1809 hadde John Jonassen skadet seg i foten, og kunne følgelig ikke være med på det kaperens neste tokt. Dermed mente John Jonassen seg berettiget penger for denne prisen. Han ville rett og slett ha sykepenger. Foran forlikskommisjonen stod John alene mot åtte av skipets redere - iberegnet Johns egen bror Jonas, som var kaptein i 1811, og fetteren Tønnes Jansen, som hadde vært kaptein i 1809. Det ble inngått forlik, og John Jonassen fikk penger. Rederne ønsket å bli ferdig med saken.
Våren 1809 var "Veiviseren" på en serie med tokt. Skipet som ble oppbragt etter "Packet" var også et amerikansk skip, det het "Jane," og var på samme fart mellom London og Gøteborg. "Packet" ble imidlertid ikke godkjent som lovlig prise av priseretten, og gav dermed ikke inntekter. Det gjorde derimot "Jane", som ble oppbragt 4. mai. "Jane" ble oppbragt sammen med kaperen "Den Dristige", som også hørte hjemme i Loshavn. Etter et rettsoppgjør ble prisepengene på ca. 150 000 riksdaler delt mellom de to kaperne. Den 28. mai denne våren ble nok et amerikansk skip oppbragt, det het "Endavour", og ble frikjent av priseretten. Slik fortsatte det, ytterligere fire skip ble tatt i løpet av juni. I perioden 29 april til 30 august 1809 ble det oppbragt til Norge 67 skip, 63 av dem ble tatt av kapere - og 37 av dem var amerikanske.
LES MER:
 
 
 
Kilde:
Birger Dannevig - Farsunds Sjøfarts historie
Olav Arild Abrahamsen - Farsund Bys historie bind 1
Joh. N. Tønnessen - Kaperfart og skipsfart 1807-1814
Forliksprotokoll fra Farsund 7. januar 1811