LOSHAVNSiDENE

Av Arthur Danielsen jr

Det står en bakerovn i kjelleren i det store huset på brygga. Den stammer fra Tønnes Berentsens bakeri.

Blant Loshavns befolkning oppsto det i 1880-årene en viss harme rettet mot bakerne i Farsund. Den gang dro mellommenn til byen og kjøpte opp brød for så å selge videre til folk i uthavnene.
I kjelleren i dette huset var det bakeri. Harme mot byens bakere var motivet for at det ble etablert. Det ble aldri noen suksess. Foto: Trygve Sundt

Loshavnsfolk fant ut at det brødet de fikk fra byen veide mindre og kostet det samme som det brødet de fikk over disk. Dette ble gjort fordi man mente seg berettiget litt ekstra fortjeneste for bryderiet med å frakte og selge dem brødet i uthavnen.

Bakerne seg i mellom hadde et kallenavn for dette: ‘Lushavns-brød’.

Les hele historien

Fram til våre dager bodde de to ugifte søstrene Anna og Margit Hansen i huset på Bakken. Der hadde de telefonsentral inntil automatiseringen av teletjenester gjorde en slik sentral overflødig. Gunnar og Mette Brøvigs hus (matr. 6) med den flotte hagen på toppen av Sjøbakken. Huset ble antagelig bygget i 1796.

Anna og Margit overtok huset etter foreldrene sine, Bernt Hansen (1870-1954) fra Lunde og kona Gurine (1868-1958) som opprinnelig var fra Sirdal. Gurine og Bernt flyttet med sine fire barn til Loshavn rett etter bybrannen i Farsund i 1901. Da var yngstedøtrene Anna (f. 1898) og Margit (f. 1900)henholdsvis ett og tre år gamle. Bernt var baker en stund, men drev senere med fiske og jordbruk. Først bodde de på brygga – i Loshavns største hus (matrikkel 19) – men flyttet til Bakken i 1902.

Les hele historien

Av Arthur Danielsen jr

På et lite sted som Loshavn er begravelser alltid en begivenhet. De ble tidligere avholdt etter bestemte normer.

Likfølget ble høytidelig innbudt – først slekten, så alle mannlige personer på stedet. Kisten, som hadde stått åpen i avdødes hjem, ble lukket først når den skulle bæres ut.

Det ble gjort først etter en seremoni i avdødes hjem, som ble ledet av en legmann, en lokalbefolkningen regnet for å være en skikket person. I tiden før Loshavnsveien ble anlagt i 1906, var sjøveien den eneste logiske vei til kirkegården. Veien hvor kisten skulle bæres mellom huset og brygga ble belagt med finhugget granbar.

De største robåtene på stedet ble brukt til likfølget. Kvinnelige medlemmer av familien fulgte ikke med til bisettelsen, derfor ble de stående på bryggen og vinke med hvite lommetørklær.

Les hele historien