Kaperførere med sosial samvittighet

Arthur Danielsen jr


I 1807 var Europa i krig. Den brutale og hensynsløse kampen som ble utspilt mellom Frankrike og England, skulle få store konsekvenser for folk i Loshavn. 

En engelsk flåteavdeling dro den 16. august 1807 i dypeste hemmelighet på et tokt. Mannskapene ombord trodde først at det dreide seg om en ekspedisjon til Portugal, men i stedet dro de til København - og bombarderte byen. Deretter ranet de regelrett med seg den dansk-norske handelsflåten som bytte. Målet var å hindre at denne flåten skulle komme under Napoleons kommando. I alt 60 skip ble tatt, og Danmark/Norge var med dette på Napoleons side i krig mot England. 

På Sørlandet ble mange skuter utrustet til å jakte på engelske handelsskip i Skagerrak og Nordsjøen. Kronprins Fredrik, som ikke ble konge før i 1808, men som var den reelle politiske lederen, ga tidlig stiftamtmennene myndighet til å utstede kaperbrev. I Loshavn og Eikvåg hadde de som tidligere var gått sammen om å kjøpe losfartøy blitt kaperredere, kaperkapteiner og kapergaster.  Slik velstand skal kaperiet ha skapt i Loshavn at det blir sagt man brukte silketøy til hverdags, og strødde sukker på gulvet i stedet for sand når det ble invitert til dansefest.
Kapervirksomheten gjorde krigsårene 1807-1814 til
en tid med betydelig velstandsøkning for en del folk i Loshavn. En liten del av overskuddet av kapervirksomheten gikk til fattige.

Kaperførerne hadde også et sosialt sinnelag:  Etter krigsutbruddet  hadde det skjedd en forverring i økonomien til Farsunds fattigvesen. Nøden hadde blitt større, og gode skatteytere forsvant som følge av krigen. Budsjettet for fattigkassen ble i 1809 gjort opp med et underskudd på 39 riksdaler. En appell ble sendt til kaperskipperne i Loshavn og Eikvåg om å ".. viise Velgiørenhed mod Sognets Fattige."

Den 30. januar 1809 kom dette svarbrev fra kapteinene og rederne, Reinert og Jonas Jonassen, John og Tønnes Jansen, Christen T. Olsen og Tønnes Tønnesen:

 
"I anledning af deres Velædelheders Paamindelse om de Fattige, da ere vi med god Villie tilsinds at meddele de Fattige 1 Procent af alle Priser, hvoraf det Halve betales Fattigkommisjonen, og det andre Halve uddele vi selv til de Nærmeste og meest Nødlidende; eller og den hele Summa til et Huus for Ophold og Industrie for Huusarme og Arbeidsomme Fattige."
 

De neste årene tjente fattigvesenet godt på kapervirksomheten. I 1810 kom det inn 1016 riksdaler i donasjoner, i 1812 1507 riksdaler. Farsund fattigvesens  samlede utgifter var i 1808 på 260 riksdaler.

En forsmak på kapertiden fikk man i Loshavn allerede den 2. juli 1781 - ved middagstider, forteller Olav Arild Abrahamsen i sin byhistorie. To engelske kapere, de kom fra Newcastle, seilte inn til Loshavn under påskudd av å være smuglere som ønsket vannforsyning på sin ferd mot Gøteborg. En hukkert med los ombord fra Farsund passerte senere på dagen uthavnen. Kaperne sendte ut en jolle med bevæpnede menn, som bordet hukkerten, fjernet losen fra roret og overtok kommandoen selv. Dermed satte de kurs mot åpent hav. Båten var på vei til Rotterdam med korn, og ble derfor ansett som lovlig prise. Losen klarte imidlertid å gjenvinne kontroll over skipet og fikk manøvrert det inn til Loshavn.

Les mer om:

Skutene

INDEX

Kilder og litteratur:   
 Olav Arild Abrahamsen - Farsund Bys historie  
Joh. N. Tønnessen - Kaperfart og skipsfart 1807-181
 H. Angell - Syv-aars krigen for 17de mai 1807-1814 
Kåre Rudjord - Listaboka III
 Arthur Danielsen sr.