Krittpiper og hummer


Fra midten av 1700-tallet ble det eksportert hummer fra Loshavn. Funn av krittpiper i havnebassenget bekrefter den store aktiviteten på havnen i dette tidsrommet.

Hollandske oppkjøpere kom i store båter med brønner som kunne lever levende hummer til det europeiske markedet. Hollenderne seilte med skip - såkalte hummerbysser - til Loshavn, og hvert skip kunne i en god sesong gjøre fire reiser. Loshavn hadde dermed en en sentral posisjon i hummereksporten til Holland på denne tiden. En egen representant, eller en agent, var plassert der for å ta i mot hummer for dem. De ble kalt "utliggere," og var altså nordmenn som utførte disse tjenestene i hollendernes sted.

En undersøkelse av krittpiper funnet i Loshavns havnebasseng ble utført av Børre Johan Ludvigsen i løpet av to somrer tidlig på 1980-tallet. Undersøkelsen bekrefter at det var stor aktivitet på havnen rundt midten av 1700-tallet. Dette sammenfaller i tid med da hummerfisket gikk over i kommersielle former.

Ludvigsens observasjoner viser at det var et stort antall hollandske piper fra rundt midten av 1700-tallet, mens det var et dramatisk fall i forekomsten av slike piper fra midten av siste halvdel av 1700-tallet. Det sammenfaller med et tilsvarende fall i hummerhandelen.

Krittpiper som er observert på bunnen av Loshavns havnebasseng, kan bidra til å belyse skipstrafikken mellom Loshavn og Holland på 1700 tallet.

Det er for lite funnmateriale til å trekke bastante konklusjoner; Ludvigsen har selv kalt dette for en forundersøkelse som burde følges opp med en større undersøkelse av hele havnebassenget. Likevel må det være mulig å si om den undersøkelsen som er gjort, at den gir en pekepinn på aktiviteten i havnen på dette tidspunktet. Krittpiper er relativt lett å datere fordi blant annet form og størrelse varierer tydelig over tid, samtidig bærer de fleste pipene produsentens laugsmerke.


Hollenderne skal i følge tradisjonen ha vært så ivrige etter hummer at de bestakk prestene på Lista med ost og honning for at de skulle lokke fiskerne til å ta i bruk teiner. Tidligere brukte de tenger, og dermed fisket de kun på grunt vann og i stille vær. Hvis fiskerne lot seg overtale, vanket det krittpiper og seilduk i gave.
Eikvåg var den store utskipingshavnen når det gjaldt hummereksport. Olav Arild Abrahamsen har i sitt bokverk om Farsunds historie gjort det han kaller "et spadestikk" i tollmaterialet fra 1763, og det tyder på at Eikvåg var den viktigste hummerstasjon mellom Lindesnes og Åna Sira. I 1760-årene gikk det aller meste av hummeren til England, mens Holland overtok som viktigste mottakerland i 1770-årene.
Les mer:    
   
    Blomstringstid?
     

TiLBAKE

© Arthur Danielsen jr


Børre Johan Ludvigsen: Tobakkspiper fra Loshavn
Svein Syvertsen - Lokalhistorie fra havets bunn
Kåre Rudjord: Listaboka III
Olav Arild Abrahamsen - Farsund Bys historie bind 1