Med stålbriggen "Skomvær" fraktet han kull fra Cardiff til Chile, og returnerte fra Peru til Liverpool med guanolast. I tilsammen ti år seilte han på norske, amerikanske og britiske seilskip, for det meste som matros.

Styrmannskolen tok han da han var 27 år gammel, og mønstret deretter på dampskip. Første hyre var "D/S Løvstakken" av Bergen, hvor han først var styrmann, og senere skipper. Karrieren til sjøs ble det definitivt stopp for da hans venstre øye ble ødelagt av et insektsbitt under et opphold i tropiske strøk. Han var da i førtiårene.

Abraham Tønnessen (1829-1900), Sigvalds far, var Katlands første fyrvokter. Sønnen fulgte i sin fars fotspor. Fyrvokterjobben på Katland ble ledig i 1914 etter at fyrvokter Melgaard Sørensen sluttet, og Sigvald fikk stillingen ved det fyret hvor han hadde bodd fra åtte års alder, til han som sekstenåring tok kystruta til Arendal, og mønstret på barken "Naomi".

Familien Tønnessen hadde flyttet til Katland da fyret ble tent i 1878, og 28 år etter han forlot dette spesielle barndomshjemmet, var han altså tilbake. Etter tre år i fyrtjenesten giftet han seg med loshavnsdamen Antonia Olsen (1868-1953).

Tilværelsen på skjæret i innseilingen til Farsund ble for tøft for hans kone, så han sa opp stillingen etter fem års tjeneste. De måtte bort fra Katland, skrev han med en smule bitterhet i sitt oppsigelsesbrev til fyrdirektøren i Kristiania: ".. mens min kone ennu har noget igjen af sin helbred.." Han hadde overtatt familien Tønnessens store hus i Loshavn, og de flyttet dit. Der ble de livet ut.

På sine eldre dager levde han et stille liv; de ni siste årene som enkemann. Broren Linarts enke, Agnes Tønnessen, bodde hos Sigvald som hans husholderske. Han drev med fiske, var aktiv med hummerfangst, og han dro til byen flere ganger i uken i finstasen for å besøke sine mange venner der.

De turene var verdt sine utgifter i gull, sa han selv.