Skolehverdagen

 

  Av Arthur Danielsen jr


Skolehverdagen da Eikvåg skole var i drift, er nok lite gjenkjennelig for skoleelever i dagens samfunn. Den gang møtte elevene på skolen annenhver dag, og de gikk tre år i første - og fire år i andre klasse.


Slik var det på norske bygdeskoler den gangen. Når det kun var ett klasserom og en lærer tilgjengelig, var nok dette nødvendig. Alfa Winge (1879-1957) var lærer her i perioden 1927-1951, og det er vel knapt mulig å oppdrive noen form for beretning eller kilde som kan fortelle annet enn at hun var dypt respektert av elevene.
 I dag er skolehuset en flittig brukt fritidsbolig. Tidligere var en lærerbolig tilknyttet huset, som en forlengelse mot vest. Skolen ble nedlagt i 1956. Les om Lærerboligen

I følge en beretning av min far, Arthur Danielsen sr (1924-2014), som hadde sin første skoledag der i 1931, tyder mye på at hun hadde solid kustus på elevene sine:

"Vi hadde stor respekt for fru Winge. Hun stod alltid ved kateteret når vi kom inn om morgenen. Vi børstet av bena, gikk fram og bukket dypt for henne før vi gikk til vår plass. Hun leste en kort bønn, og så sang vi et vers eller to av en salme. Vi hadde alltid religion i første timen. Det var bibelhistorie eller katekisme. Vi ble hørt i leksa, og kunne vi den ikke, måtte vi stå oppe mens en annen ble spurt. Det var forsmedelig. Neste time var regning, og så var det litt forskjellig etter skoletrinnet vi var på. Det kunne være lesing, geografi, historie, tegning eller annet."

I friminuttene lekte barna i skolegården med tresteg, paradishopp, frelsestikk, jepping - eller så slo de ball. Var det fint vær fikk de av og til lov til å ha lesetime "på heia" - en bakke like ovenfor skolen. I norsktimene hadde de gjerne diktat eller gjenfortelling. Da byttet de besvarelsene og rettet for hverandre ettersom fru Winge leste opp hvordan det skulle være. Deretter byttet de tilbake igjen, og så måtte hver lese opp hvor mange feil han hadde.

Konklusjonen gikk likevel tydelig i lærerinnens favør: 

"Fru Winge var etter min mening en flink og rettferdig lærer, og vi som gikk videre på skolen oppdaget snart at vi ikke stod tilbake for elevene fra byen, som hadde gått på skole hver dag. Vi gikk jo bare annenhver dag."

Det var først etter en lovendring i 1959 at by- og landdistrikter ble underlagt samme folkeskolelov. Dette innebar en styrking av skolene på landsbygda.



Les mer:

Lærerboligen
Kildens barndomshjem



Kilde: Arthur Danielsen sr

 
 
TiLBAKE