Færøytårnet

 

 
Av Arthur Danielsen jr

Færøytårnet ble oppført sommeren 1797 etter ordre fra det kongelige admiralitets- og kommissariatskollegiet. Dette kommer frem i en kunngjøring fra 17. mai 1797.

Flere varder skulle plasseres langs kysten denne sommeren, men på Færøy skulle det føres opp en bygning: "Videre bliver ligeledes til Landkiendings Mærke opbygget paa den øverste Top af Øen Færø, hvilken ligger lige før Aabningen af Indløbet til Luushavn, Egvog og Fahrsund.."

 
Færøytårnet står ikke lengre fritt på toppen av øya, slik meningen opprinnelig var. Sjømerket kan nå kun skimtes gjennom en hel skog av plantede trær.

Bygningen:"Et fiirkantet huus, som er 16 Fod bredt, og med det spidsagtige Tag 32 Fod i højde med een derigiennem opstaaende Flagstang 8 Fod høj fra Taget, som skal bestandig holdes højlyserødt malet, og skal være færdig til førstkommende Julii Maaneds Begyndelse."


Plasseringen: "Da Øen Færø udmærker sig mæget, naar man nærmer sig Kysten herunder, og denne liden Byging kommer til at staae frit paa Toppen, vil det for den agtpaagivende Søemand blive et sikkert Kiændings Mærke, i Særdeleshed, naar de under Arbejde værende Kaarter over denne Deel av Kysten i Tiden udkomme."

I en utgave av "Den Norske Lods" fra 1867, som er basert på hydrografiske undersøkelser fra 1855-1857, blir valg av plassering for tårnet ytterligere konkretisert, samtidig får flaggstangen som er nevnt i kunngjøringen tildelt en funksjon:

"Den egentlige indseiling til Farsund foregaar enten østen eller vestenom Færø, paa hvilken staar et firkantet rødt Taarn til Mærke. Naar det hender under svære Høststorme, at Lodserne umuligt kan komme ud, heises som Tegn herpaa et hvidt Flag fra Stangen paa Færøtaarnet. Lodserne holder seg da indenfor Færø."

 I følge muntlig tradisjon ble det opprinnelige tårnet blåst bort i siste halvdel av 1800-tallet, og da det ble ført opp igjen ble fargen endret fra rødt til hvitt. Fargeendringen synliggjøres også i en nyere utgave av "Den Norske Lods" - fra 1899. Der finner vi omtrent den samme teksten som i 1867, men da er "firkantet rødt Taarn" skiftet ut med "firkantet hvidt Taarn med sort Tag". Dette tårnet brant ned etter et lynnedslag i 1963, og ble gjenoppført i 1987.



Panteboken for Lister forteller om avtalen som ble inngått med Færøys grunneiere allerede den 1. september 1796: "Eyere af Gaarden Husebye, hvortil hører Øen Ferøen, giør kiendt Efter Forlangende af det Kongl. Admiralitet og Commisariats Collegio om at opsætte et Kiendemærke for søfarende paa Øen Ferøe. Det tillades uden særlig Afgift."  Signert av J. B. Lund, Søren og Jonas E. Lund

På nordre ende av Færøykaløven, en holme sør for Færøy, ble det i forbindelse med at Katland fyr ble bygget i 1878 plassert en reflektor for å ytterligere bedre navigasjonsforholdene i farvannet. Stativet som holdt reflektoren var ikke solid nok, og ble skadet og reparert ved flere anledninger. Det ble så ramponert under en vinterstorm i desember 1881, at det ikke lot seg reparere. Les mer om reflektoren


Faksimile fra "Norske Intelligens-sedler" fra 14. juni 1797. Her sto kunngjørelsen om at det var beordret bygging av et landkjenningsmerke på Færøy. Kunngjøringen er signert "Det Kongelige Søe-Kaarte Archiv, den 17de maji 1797."

Les mer:
Krigskollegiet Feil om Færøy
Om Katland og reflektoren Loshavn Fortidsvern

 

   TiLBAKE
INDEX
Kilder: Norske Intelligenssedler, 14. juni 1797, Birger Bjørkhaug og Sven Poulsson: 'Norges fyr - fra svenskegrensen til Stad', 1987, Den Norske Lods, 3die hefte, 1867 og 1899. Pantebok for Lister, 1796 - og Arthur Danielsen sr.