Plenen strekker seg ut til bryggen med sjøtrappen innerst i bukta. Gatedøren på midten av husets fasade er en stor dobbeltdør av tre med et buet vindu over. Dørene er prydet med vakker treskurd, og blant ornamentene finner en tydelig bokstavene J.L.

På baksiden er det bygget et uthus vegg i vegg med huset, mot sydøst. Dette ligger slik til i terrenget, at det har vært fjøs i husets annen etage. Huset inneholder ellers mange store rom både i første og annen etage. I første etage er der enda en stor bakerovn som sikkert er fra huset var nytt. Vi skal her ikke gå i detaljer når det gjelder husets innredning, men heller se litt på hvem som har bodd i huset, og på den virksomhet det har vært sentrum for.

Byggetiden.
Huset er bygget i årene 1771-72, mer om dette senere. Først i 1774 ble bygslingskontrakten for tomten formelt ordnet. I et festebrev datert 9. juli 1774 fester gården Husebys grunneiere, Eilert Lund og Anna, sal. Gabriel Lunds (enke), til «Hr. Jonas Gabrielsen Lund boende udi Egvog ikke allene den Grund hands Huuse nu staar paa, men og det halve Plads han er tilladt og fremdeles herved tillades at bruge der til forn har været brugt af nu afg. Werner». Han skal betale to riksdaler og en ort i årlig leie.

«Anna sal. Gabriel Lunds» var byggherrens mor, og Eilert Lund var hans farbror. Brødrene Gabriel og Eilert Lund hadde overtatt Jonas Eilertsen Lunds forretninger i Farsund da han døde i 1743. De tok firmanavnet Gabriel og Eilert Lund. To år etter kjøpte de en del av Husebygården, og siden kjøpte de mer av den. Gabriel bodde i Farsund, men etter hans død i 1765 flyttet enken, Anna, til Huseby.

Firmaet Gabriel og Eilert Lund hadde interesser i Eikvåg i alle fall 15-20 år før Jonas Lund bygget huset, men jeg har ikke funnet noe som viser at noen av Lundfamilien var bosatt der før ham. Alt i januar 1757 utsteder justitsråd og amtmann Jens Stoud «Gastgiver Brev» til S. Gabriel Lund og søker kongen om konfirmering og stadfestelse av det. Kongen godkjenner det 1. juli 1757. Som begrunnelse for beskikkelsen anfører Stoud at han har funnet ett og annet sted i amtet som ikke er forsynt med de fornødne gjestgivere, «blandt hvilke stæder i Særdeleshed - er Hafnen Egvog eller Luushavn ved Lister, hvor ingen har villet paatage sig Gastgiveriet, hvilket ved den Leylighed af den Tripolitansk Abgesantes Ankomst der til Hafnen næstleden Decembris Maaned kom meget ilde med, saa at dersom jeg ikke hafde formaaed Sr Gabriel Lund hannem og hans følge at modtage, hafde denne Mand tilligemed flere været forlegen».

Nå skal Gabriel Lund som gjestgiver «fournere alle tilovenmeldte hafn Eegvog eller Lusehavn ankommende Skippere og Reysende imod at hand har forpligtet sig at holde gode Logementer med alle andre ting til de Seiglende og Reysendes fornødenhed, og ellers være dem Assisterlig med befordring og viidere». Da Gabriel Lund var død i 1765, sørget enken for å få overført gjestgiverbevillingen til seg. Hun får de samme rettighetene, men i tillegg til Eikvåg og Loshavn nevnes havnene Skottehavn og Hummerdus. I 1773 overfører Anna Brinch Lund disse rettighetene til sin sønn Jonas Lund. I 1763 søkte Gabriel og Eilert Lund kongen om kranprivilegium.

De anfører at de i noen år har utført havarireparasjoner, og at de har oppført først en kran med bolverk i Farsund, og at de dessuten nylig har oppreist en annen kran en halv mil derfra i Eikvåg. Ved denne siste har de allerede kjølhalt «et av de største hollandske Fløitskibe».

Jonas Gabrielsen Lund og Sara Helene, f. Holterman.
Husets byggherre var født i Farsund. Han ble hjemmedøpt av «Hr Leganger» julaften 1741. Jonas var eldste sønn til Gabriel Jonassen Lund (1719-65) og hustru Anna, f. Jochumsdatter Brinch (d. 1798). Jonas Lunds søsterdatter, Anna Winstrup, f. Urbye (1771-1859) har fortalt til P. Otto at Gabriel Lund bodde med sin familie i Farsund, men han døde tidlig, og enken flyttet med barneflokken til Huseby, «og der fortælles, at hun førte et ikke saa lidet Skrin, fyldt med bare Guldpenge, med sig op til den gamle Gaard». Hun hadde S sonner og 3 døtre, så det kunne vel komme godt med. Foruten Jonas var det: Jochum Brinch, Signe, Christine Elisabeth, Gabriel, Jacob, Anne Margrethe, Jens Michael, Emanuel, Hans Christian og Jørgen. La meg om disse bare nevne at Jochum er Husans byggherre, og at Christine Elisabeth ble gift med tollbetjent Urbye og bodde i Eikvåg.

Jonas Lund dro til sjøs og ble skipper. Han må ha sett muli.ghetene for å bygge farens og farbrorens verft og farens gjestgivervirksomhet i Eikvåg videre ut. I 1770 finner vi ham som skipper på brigantinen «De 2de Søstre». Den var på hele 61 kommercelester. Det var et stort skip etter den tids forhold. Det var vel dette skipet han førte da han, i følge Sara Helene Skougaard, ankret opp på havnen i Kopervik en julaften (1769?). Rorskarlen meldte fra til tollbetjent Holterman at et fartøy var kommet inn. På spørsmål om hvem det kunne være, var svaret: «Å, det er bare en tom austlending». Skipper Lund ble innbudt til aftens hos tollbetjenten, og der møtte han for første gang datteren i huset, Sara Helene. Hun ble betrodd å «brygge bollen», og Jonas Lund hjalp til. Ikke så lenge etter ble de to gift. De ble viet i Avaldsnes kirke 28. des. 1770.

Sara Helene Holterman var født i Kopervik, døpt i Avaldsnes kirke 14. des. 1752. Hun var datter til Henrich Holterman (f. 1713) og Anna Glena f. Hiorth (f. 1722). Jeg kjenner til at hun hadde to brødre, David og Heinrich. Kort tid etter bryllupet flyttet den 18 år gamle frue til sitt nye hjemsted ved Farsund. Sara Helene Skougaard refererer hva hun selv har fortalt om førsteinntrykket av sin manns familie. Hun tok inn hos sin svigermor på Huseby, for mannens hus i Eikvåg var enda under bygging. Det var svogeren, Jens Michael Lund, som hentet henne i «chaisen». «Det var kaldt, og han spurte: «Fryse I? Vil I låne vettan mine?». Da tenkte jeg: åhoi, ka e de for slags folk eg e kome te». Av dette kan vi slutte at huset var under bygging tidlig i 1771. I juli 1772 finner vi Sara Helene som fadder for svogeren Jochum B. Lunds sønn Ebberhard. Da bor hun i Eikvåg.

Sara Helene har videre fortalt om hvor livlig det kunne være i den lille uthavnen Eikvåg, når skuter, særlig utenlandske, overvintret. Det hadde vært vanlig at de kjøpte sin proviant i Farsund. Sara Helene satte i gang med å brygge og bake, salte og røke, og snart ble det unødvendig å dra til Farsund. En av de mektige fruene Lund i byen uttrykte sin undring over dette til henne, og med sin karakteristiske selvfølelse svarte hun med en håndbevegelse: «Det får de alt hos meg». En høst da mannen kom hjem fra sjøen for å tilbringe vinteren hjemme, som vanlig, la hun en velfylt pengebok foran ham. Hun viste ham at hun nå hadde tjent så mye på sin skipshandel, at han kunne bli hjemme for godt.

Skipsverftet var Jonas Lund ikke alene om. Andre i Lundfamilien hadde parter i det. Men handelsvirksomheten stod han og Sara Helene for alene. Han bygget etter hvert to store pakkhus like ved huset sitt. I 1798 bygget han på verftet i Eikvåg sluppen «Emanuel» på 131/2 Kl. Målebrevet er datert 9. april. Dette fartøyet seilte i mange år i innenriks- og Nordsjøfart med laster til og fra Eikvåg og Farsund. Besetningen bestod av skipper, styrmann en matros og en dreng. En tid var østen Johannessen, Ore, skipper, senere Daniel Aslaksen, Tomstad. Tollbøkene viser hvordan Jonas Lund kjøpte inn større partier med korn, mel, salt, kjøtt og andre varer. Han kjøper også partier av ladningene på havarerte skip, lagrer varene i pakkhusene og selger dem videre. Stadig er det sluppen Emanuel som besørger transporten. Etter større havarier var det ofte auksjon i Eikvåg over hele skipsladninger, som var stuet inn i pakkhusene. På en slik auksjon 1798 kjøpte Jonas Lund varer for 1049 Rd.

Madame Sara Helene Lund beskrives som et driftig og dyktig menneske, og hun var høyt aktet på stedet. Det er vel ikke for ingen ting at flere av skipperne i Eikvåg og Loshavn kalte en av sine døtre Sara Helene. Både hun og Jonas var sterkt religiøst interessert. De holdt seg til Brødremenigheten og stod Hernhuterpresten Søren Bugge nær. De viste måtehold med selskapelighet og sterke drikke.

Dette gjorde at de kom i et visst motsetningsforhold til sine samtidige i handels- og skipperstanden, ikke minst Jonas Lunds nærmeste slektninger i Farsund. Både broren Jochum og mange andre av familien drev stor selskapelighet med adskillig begersvinging.

Fru Winstrup forteller hvordan hennes morbror Jonas Lund forsøkte å hindre danseog drikkelag i Eikvåg. Til Loshavn strakk dog ikke hans myndighet seg, så der hersket en friere tone. Hun minnes Gatedøren med Jonas Lund initialer. Hun minnes også fra sin barndom at onkel Jonas «hadde en citrongul og en pomerød Dragt, og naar han om Søndagen kom i en av disse, med vel indsmurt Pidsk, syntes vi børn han var grumme pen». Jonas og Sara Helene fikk ingen barn. De adopterte en sønn til Jonas' bror, Jens Michael Lund i Farsund. I følge tradisjonen i Lundfamilien var gutten, som het Jonas, 4 år gammel da han flyttet til Eikvåg. Folketellingen 1801 taler mot dette, idet vi da finner gutten oppført 17 år gammel blant sine søsken hjemme hos Jens Michael Lund i Farsund. Folketellingen for Eikvåg gir oss et glimt av familien der. Vi finner Jonas Gabrielsen Lund, husbond, 60 år, kommisjonær for skibe, Sara Helene Holterman, hans kone, 48 år, Fredrika Cathrine Vestly Weisenberg, jomfru, 22 år, Claus Ammonsøn, dreng, 19 år, ugift, Guri Tollagsdatter, 26 år, ugift og Anne Knudsdatter 44 år, ugift, piker. Folketelling tyder på at adoptivsønnen neppe har bodd fast i Eikvåg i barneårene.

Gatedøren med Jonas Lunds initialer

Jonas Lund opplevde den første del av kapertiden med den hektiske virksomheten den førte med seg i uthavnene, men han var da en aldrende mann. Han døde i 1811, 70 år gammel. Han ble begravet i Farsund 15. oktober. Da hadde hans adoptivsønn vært gift et års tid. De nygifte bosatte seg i huset i Eikvåg. Sara Helene levde helt til 6. juni 1840 og ble 87 år gammel. Hun fikk oppleve at en ny generasjon overtok forretning og verft, og at en stor barneflokk vokste opp i huset. De siste 13 år av sitt liv var Sara Helene sengeliggende fordi hun fikk et lårhalsbrudd. De eldste av Jonas Lund jr's døtre måtte stå til tjeneste både sent og tidlig for den gamle, og de fikk lært seg oppofrelse og tjenende sinnelag.

Sara Helene hadde kort før sin manns død sørget for å sikre pleiesønnens rettigheter i forhold til mannens slekt. I des. 1814 skriver hun kontrakt med Gabriel Lund jr. i Farsund, hvor de to enes om at Gabriel etter hennes død skal beholde odels og løsningsrett til de 11/2 hud jordegods hun eier i gården Huseby, med tilliggende herligheter. Her nevnes spesielt grunnleie og ringpenger. Han skal kunne løse det inn for 3000 Sp. Han gir sin «faster» rett til, så lenge hun lever, å bruke gården. Han vil også oppfylle hennes ønske om at Jonas Jensen Lund etter hennes død skal få bruke de to jordstykkene Staales Annas Plass og Petters Plass, som er beliggende i Eikvåg. Etter Gabriel Lund jr.'s død skal Jonas]' Lund «blive siddende i uforstørret Roe og beholde den samme Tompt, der de ham testamenterede Bygninger er opsatte paa, tilligemed Haugen og Bryggen iberegnet.» Denne Gabriel Lund jr. må være Jochums eldste sønn, den senere Eidsvoldsmannen. Han døde alt i 1832, flere år før Sara Helene.

Et begrep om hvor velhavende Jonas og Sara Helene har vært, får vi ved å se på listen over dem som måtte betale «sølvskatten» i 1816. Sara Helene ble ilignet 300 Sp., mens handelsborger Jonas Jensen Lund slapp med 15 Sp.

Jonas Lund d.y. var fra barndommen oppdratt i gudsfrykt, og han hadde nær kontakt med brødremenigheten. Han var en god venn av H. P. Bau, som var en av de ledende i menigheten. Vi finner Bau som fadder ved en hjemmedåp for ett av barna i Eikvåg (1825). Jonas beskrives som en munter, livlig natur, glad i sang, og selv flink til å synge.

Familien skal i det hele tatt ha vært musikalsk. Barna fikk lære å lese og skrive, samt en del religion. Huslærer var en «dverg» som het Hans E. Grobo. Han drev det så langt som til å undervise litt i tysk.

Oppløsningen av det store Lundkonsernet i Farsund gikk for seg i Jonas J. Lunds tid. Mye ble overtatt av familien Otto. Men virksomheten i Eikvåg med skipshandel og reparasjon av havarerte skip gikk nokså uforstyrret gjennom 1830-årene under de store sildefiskeriene. I 1840-50-årene stagnerte det hele noe mer, og utfarten fra distriktet til USA begynte. I Eikvåg ble hus etter hus solgt og flyttet til Farsund og andre steder i nærheten. Men handelen gikk fortsatt livlig med svenske fiskere og de mange tilfeldige skip som søkte havn i Eikvåg. Verftet var i bruk til kjølhaling av mindre skuter helt opp til slutten av århundret.

Vi ser at barna etter hvert forlot hjemmet i Eikvåg. Husets frue, Adelheid, døde sommeren 1857, 66 år gammel. Det ble datteren Lydia som ble boende hjemme, og som tok seg av sin far på hans gamle dager. Ved folketellingen 1865 finner vi i huset Jonas Lund og Lydia samt to tjenestepiker, Emilie Nielsdtr., 35 år og Oline Pedersdtr. 43 år. Jonas Jensen Lund døde i 1874, 91 år gammel.

De siste årene var han blind. Etter hans død flyttet Lydia til sin søster, Sara Helene Skougaard i Langesund.

Minner fra Jonas Lunds tid.
Den 7. okt. 1836 ble Sara Helenes bryllup med Jonas Skougaard feiret i brudens hjem. Gamle «faster Sara» kunne jo ikke delta i festen, bundet til sengen som hun var. Bruden har senere fortalt: «For at gi henne et Glimt av den glade Munterhet der hersket i Huset, begav Hercules Lund og Betsy Parneman, der endnu kunde sin Menuet «paa Taaspidserne», sig op til hendes Værelse. Her traadte de nu med Anstand og Gratie den sirlige Dans - til den gamle Dames hjertens Glæde».

Oluf Askelund (f. 1859) har skrevet ned en del minner fra sin barndom i Eikvåg. Han sier at han som gutt mangen gang har sett Jonas Lund, «den gamle hedersmann spasere på plenen foran vinduene med sin lange pipe i hånden». Han forteller også om Lunds datter, «frøken Lydia benevntes hun alltid med», som tok sine spaserturer i solen på «lille verven». Hun brukte parasoll, og det var det visst ikke flere i Eikvåg som brukte.

Askelund forteller om store Verven som ble brukt til kjølhaling av fartøyer. Han har selv sett skip bli kjølhalt etter at trelasten var losset opp. Langs verven var det muret flere kar, og i dem var det bunnstokker til festing av glideblokkene under kjølhalingen. Lenger innover verven var det et langt, smalt sjøhus. «Det lignet i lengde en liten reberbane. Der var det rum til en god del både last og inventar. I selve bukten stod et stort, hvitmalt pakkhus, stort nok til å ta inn en hel skipsladning av varen. På den andre siden av bukta var lille verven. Den lå like nedenfor Morten Smeds smie.

Toni Andreassen (f. 1845), som bodde i Eikvåg, har fortalt at han husket en gang sangeren Lorenz Severini var på besøk hos sin morfar, Jonas Lund. Han het egentlig Lorenz Severin Skougaard og var sønn til Sara Helene og Jonas Skougaard. Han var født og oppvokset i Eikvåg. Han var i sin tid en verdenskjent tenorsanger. Det gikk den gang en smal båthavn fra bukta og langt innover der hvor det nå er plen. For anledningen var det satt opp flaggstenger på begge sider av båthavnen, og folk var møtt frem i stort antall for å ta i mot sin berømte sambygding. Han ble rodd fra Farsund i en «gigg». Han satte stor pris på at det ble gjort slik stas på ham på hjemstedet, og han stilte seg opp på plenen og sang for de fremmøtte. Toni og de andre var mektig imponert over den vakre sangen. Ingen hadde noen gang hørt maken.

Husets utseende gjennom tidene.
Området omkring og innenfor Bukta i Eikvåg kaltes før huset ble bygget «Pladsen Gammelwrag». Det skal ha vært en sandstrand innerst i bukta, og navnet Gammelvrag skal etter hva Macody Lund har fortalt, skrive seg fra en havarert seilskute, som ble liggende der i lange tider. På bunnen innerst i bukta ble det på 15-1700 tallet losset opp store mengder ballast-stein fra skip som kom for å laste tømmer til utlandet. Ved graving i plenen foran huset finner man enda denne steinfyllingen, som til dels består av steinarter som er fremmede her til lands.

Den eldste beskrivelse vi finner av anlegget i Eikvåg, er fra 1803. Det ble da tinglest et dokument der Jochum B. Lund regner opp sine eiendommer, deriblant også sine parter i Eikvåg. Han eier halvparten av det store pakkhus på Huseby grunn, med brygge utenfor av nytt treverk. Bryggen er 18 alen lang og 8 alen bred. Pakkhuset er i 3 etager, er 55 alen langt og 33 alen bredt og 24 alen høyt, bordklædt og tekket med teglstein. Videre eier han en fjerdepart i det såkalte mellempakkhus i Eikvåg, som står på en stenmur og er 27 alen langt, 18 alen bredt og 15 alen høyt. Han eier en fjerdepart i skipstømmerverftet. På den ene siden av bukten er verftet 72 alen langt og 21 bredt, på den andre siden 52 alen langt og 18 bredt. Det hører til verftet et to etagers materialhus, 49 alen langt, 11 1/2 bredt og 11 1/4 høyt. Smien nevnes også.

I 1833 finner vi igjen en beskrivelse i panteboken. Her overlater Eilert Jonasen Lund til P. Otto sin andel i verftet. Her viser det seg at det store verftet strakte seg fra materialhuset til den andre siden av Iver Lems hustomt. Den «lille Verven», den såkalte Aamunds verft, på den andre siden, strakte seg fra madame Sara Lunds brygge til Tønnes Christophersens hus. Det finnes et par billeder av huset fra eldre tid. Det første (s. 30), viser huset som det må ha sett ut opprinnelig. Vi ser også det store pakkhuset og materialhuset samt båthavnen. Bak det store pakkhuset ser vi lysthuset i hagen. Noe lenger bak i hagen har Jonas Lund plantet fire lindetrær i firkant, slik som Jochum Lund gjorde det i sin hage i Farsund. Dette symbolet er, som kjent, nå Farsunds bymerke. Jonas Lunds lindetrær er friske og frodige den dag i dag.

Hus og pakkhus i Jonas Gabrielsen Lunds tid

Ole Olsen bosatte seg nå i huset med sin familie. Han var født i Vestre Sælør i Austad i 1836. Hans far var Ole Tobias Olsen, født i Loshavn, gift med Anne Severine Hansdatter og bosatt i Sælør, hvor han var røiert (tollrorskarl). Ole Olsens kone het Berte Serine og var født i 1843. Hun hadde slekt på Birkenes i Spind.

Ole Olsen hadde sluttet som aktiv skipper da han flyttet til Eikvåg, men han hadde skipsparter og titulertes også som reder. Madam Olsen hadde butikk i et av rommene mot baksiden i første etage. Olsens hadde to døtre, som begge døde unge og ugifte, av tuberkulose. Selv døde Ole Olsen av samme sykdom i 1889. Enken døde i 1893 under tragiske omstendigheter under et besøk hos slektninger på Birkenes i Spind. Sønnen Otto var syk på sinnet og kunne ikke overta huset. Etter madam Olsens død ble eiendommen i 1894 solgt til den unge Theobald Tobiassen for 6600 kr. Det var hans far, skipper Niels Henrik Tobiassen i Eikvåg som kjøpte det til sin sønn.

Theobald var født i 1875. Han var sjømann, og det ble faren som drev gårdsbruket, til dels med leiet hjelp. I 1900 giftet Theobald seg med Sam Danielsen fra Loshavn, datter til Arian Danielsen. De bodde noen få år i huset og dreven del med jordbærdyrking og hagebruk. En tid bodde Kristian og Olava ]onassen med familie som leieboere i huset. Senere flyttet Tobiassens til Flekkefjordstraktene. Det store pakkhuset, som stod noen få år ut i vårt eget århundre, ble leiet ut til salting av fisk og annen virksomhet. Huset var i Theobald Tobiassens eie til 1917. Da ble det solgt til en emissær fra Kristiansund, som het M idtbø. Han eide det bare et års tid.

17. juni 1918 fikk Andreas Nebdal skjøte på eiendommen for 3400 kr. Han hadde da bodd med sin familie i Skjolnes ved Farsund siden 1894, men han var fra gården Nebdal i Lyngdal. Andreas Nebdal var født i 1863. Hans kone, Amalie Karoline, f. i 1868, var fra Hundingsland i Austad. Nebdal drev gardsbruket og han leiet flere jordstykker i Eikvåg i tillegg. Han var også emissær. Andreas Nebdals barn var: Olav Anseim, f. 1888, Edvarda Rebekka, f. 1891, Otto Trygve, f. 1893 og Signe Alfhild, f. 1900. Amalie Nebdal døde i 1928 og Andreas i 1949.

Det ble eldste sønn, Anseim Nebdal, som overtok huset i 1936 og bosatte seg der. Hans kone het Anna Lillian (kalt Lilly), og var amerikanerinne. De hadde to sønner, Frank, som døde som barn i USA, og Norman, f. 1926. Det meste av Norman Nebdals barndoms og ungdoms tid bodde familien i huset. I midten av 1950-årene flyttet Nebdals til Farsund, og i 1958 solgte de huset og bryggen med de nærmeste omgivelser til fru Kirsten Stabel Fredriksen, også kalt Kirsten Macody Lund. Hun hadde vært gift med Fredrik Macody Lund. Hun kalte sin eiendom «Macody Lunds Minde», og bosatte seg i huset. Resten av eiendommen overtok Norman Nebdal etter sine foreldres død, og han har den enda.

Macody Lunds Minde.
Kirsten Macody Lund, f. 1879, bodde i huset fra 1958 til 1966. Hun ordnet i disse årene opp i Macody Lunds mange etterlatte brev og dokumenter, og gav ut en minnebok om sin berømte mann. Hun bragte med seg til huset mange av Macody Lunds eiendeler, og stortrivdes i de store stuene. Etter hvert syntes hun vel at et hus med en gulvflate på 480 m2, fordelt på to etager og 25 rom, ble i største laget for en aldrende, enslig dame, og hun flyttet fra huset i 1966. Hun hadde allerede i 1963 ved gavebrev overført det til Eine og Sigurd Jacobsen. Bine er av samme slekt som Macody Lund.

I 1966 flyttet så Bine og Sigurd Jacobsen med sønnen Jostein inn i huset. Sigurd Jacobsen er fra Stavanger. Han har vært journalist og essay-forfatter, og er vel kjent som radiokåsør og som petit-journalist med signaturen Jacobus. Jacobsens hadde bodd noen år i Lyngsvåg i Spind før de flyttet til Eikvåg, og hadde før det ført en nokså omflakkende tilværelse. I Eikvåg fikk de god plass til sine mange bøker, malerier, skulpturer og gamle møbler. De årene de bodde i Eikvåg fikk de tid til å sysle med sine kunstnerhobbies, han med malerkunst hun med mosaikkarbeider.

I mai 1974 solgte Bine og Jacobus huset til trønderen Nils Evanger, distriktslege i Farsund, og hustru Helene, fra Holland. Det meste av de mange eiendeler ble solgt på auksjon på plenen foran huset med Jacobus selv som auksjonarius. Det er all grunn til å tro at også den nye eieren vil ta godt vare på det gamle, ærverdige og tradisjonsrike huset, slik som tidligere eiere gjennom mer enn 200 år har gjort.

Kildemateriale
Pantebøker for Lister og for Lyngdal, Statsarkivet, Kr.sand.
Tingbøker for Lister og for Lyngdal, Statsarkivet, Kr.sand.
Auksjonsprotokoller for Lister og Lyngdal, Statsarkivet, Kr.sand.
Kirkebøker for Lister og Farsund, Statsarkivet" Kr.sand.
Kirkebok for Avaldsnes, Statsarkivet i Stavanger.
Tollregonskapsprotokoller for Flekkefjord og Farsund tollsteder, Riksarkivet, Oslo.
Oberst Gabriel Lund: Farsund-Lundene. Rambechs trykkeri Oslo 1950.
Elise Storsteen og Sara Helene Weedon: Sara Helene Skougaard - til Hendes Minde 1813-1913.
P. Otto: Fra Gamle Dager - Avisen Lister, sept . 1887.
Birger Dannevig: Farsunds Sjøfarts Historie, Farsund 1967.
Johannes Seland : En by og en bank. 1967.
Folketelling 1801 for Farsund og for Loshavn-Eikvåg.
Folketelling 1865 for Eikvåg.
Liste over Fordeling av de Speciedaler Sølv som skulde udredes i Fahrsund Ladesteds Sogn. Finnes i Norges Bank.
Jacob Worm-Müller: Norges Sjøfarts Historie.
A. Danielsen: Kaperredet i Eikvåg som ble misjonshus i Mandal. Årsskrift for Agder Historielag 1960.
Oluf Askelund: Artikler i avisen Vest-Agder, Jan.-febr. 1955.
Muntlige meddelelser fra Kirsten Macody Lund og Otto Nebdal.