Vil man prøve å finne mer
eksakte historiske opplysninger om husene i Eikvåg,
krever det meget av tid og arbeide å gå igjennom
det nødvendige arkivmateriale. Det kommer av at hustomtene
i Loshavn og Eikvåg ikke har fått matrikkelnummer
før ca. 1850. Det blir ofte det rene puslespill å
finne ut hvem som har bodd hvor. De aller fleste tomtene er
bygslet på gården Husebys grunn. Det er også
tilfellet med denne.
Pantebøkene for Lister og Lyngdal
kan fortelle at huset er bygget av skipper og skipsreder John
Jansen. Det er bygget i 1795 eller kort tid før. Bygselbrevet
for tomten er datert 5. oktober 1795. Av det fremgår
at gården Husebys grunneiere har festet til...
Skipper
John Jansen den Grund i Egvaag som hands nye Bygning staar
paa, samt de gamle Huuse hand kiøbte efter Jomfrue
Riberg med tilliggende Hauge og Plads hvor Udhuuserene staae
og Brygge foran Huuserne, hvilken Grund skal følge
ham og Hustrue i deris Levetid.
Bygselbrevet er undertegnet av J. Lund,
Søren og Jonas E. Lund og dessuten av John Jahnsen.
Huset kan nok være bygget noen år før.
Jeg har sett flere eksempler fra Eikvåg på at
bygslingen av tomten først ble formelt ordnet noen
år etter at et hus var bygget. I 1802, 2. april, finner
vi et nytt festebrev på samme "Huusegrund".
Her er tomtens nøyaktige mål angitt i alen og
fot, og området er detaljert beskrevet.
|
Hovedinngang
med ytterdør |
|
John
Jansen var født i Loshavn 22. mars 1762. Foreldrene
var Jan Jonsen og Anna Serine Eylefsdatter. Han har
bosatt seg i Eikvåg omtrent samtidig med at han
giftet seg med Anne Jacobsdatter Kirsebom fra Sokndal,
29. oktober 1784.
Samme måned
innføres han i borgerrullen i Kristiansand som
skipper, bosatt i Eikvåg. Det kan stemme godt
at han da har kjøpt huset etter avdøde
jomfru Trine Riberg, som døde i april 1784, 72
år gammel.
Det kan neppe være
tvil om jomfru Rigbergs hus er det som siden er blitt
kalt "småhusan". Noen år etter
har John sett seg i stand til å bygge sitt nye
hus like ved siden av det han har kjøpt. I juli
1798 føres han inn i Kritiansands borgerrull
under betegnelsen "Handel
og Negotie, Egvaag". Av kirkebøkene
kan sees at alle hans barn er født i Eikvåg.
|
Folketellingen av 1801 gir oss en anledning
til å avlegge familien Jansen et besøk. Vi finner
da husbonden: John Jahnsen, 39 år, "Skipper og
skibsreder", hans kone: Anna Kirsebom, 40 år, og
deres fem barn i alderen 15 år til 1 år, nemlig
Jacob Kirsebom, Anna Severine, Anna Cathrine, Jan og John
Andreas. I huset bor også konens søsterdatter
Elisabeth Jürgens, 19 år og ugift, to fosterbarn,
Anne Marie Christophersdatter og Anders Christophersen, 10
og 12 år gamle, og dessuten to tjenestepiker og en bødker.
Les Folketellingen
1801
John Jahnsen
ble senere, under krigen 1807-1814, berømt som reder
for de kjente kaperfartøyene "Veiviseren",
"Den Veivisende Paquet" og den "Flyvende Fisk",
samt for sin innsat som seksjonanfører i kystvernet
på Lista. Han var en velstandsmann allerede før
krigen, men kaperfarten innbragte ham store rikdommer. I
løpet av de nærmeste årene etter 1814 mistet
han sin formue, dels som følge av skipstap, dels på
grunn av pengesaneringen og de nasjonaløkonomiske vanskelighetene
i de første selvstendighetsårene i Norge.
I 1820, 2. november, selger han
huset sitt Eikvåg til sin yngre bror og svigersønn,
Kaptein Tønnes Jansen, for 500 sp. I skjøtet
anfører John Jahnsen: Da
jeg selv har opført disse Husebygninger af nye, saa
forbliver jeg ogsaa Hiemmeldsmand efter Loven. I
salget inngår, foruten huset, også Sidehus
og Løe. Sidehuset er nok det som
enda huskes som "Småhusan".
Den 28. november 1821 kjøper
John huset tilbake for 1200 sp. Han låner pengene av
konsul G. F. Reinhardt i Kristiansand mot 1. prioritetspant
i huset. John Jahnsen døde 13. mars 1823. Han kalles
da i kirkeboken "Handelsmand
i Egvaag". Hans kone Anna var død
før ham, i august 1820. Av kirkebøkene fremgår
at sønnen, kaptein Jacob Kirsebom Jansen, gift med
Sally (f. Batt), har bodd i Eikvåg også etter
at han giftet seg ca. 1810. Han har flere barn til dåpen
i årene som følger, den siste den 19. desember
1824. Jeg har ikke funnet noe som taler mot at Jacob med familie
har bodd i sin fars hus. Skiftet etter John Jahnsen tok det
lang tid å ordne opp i. Først i januar 1828 ble
det avsluttet. Det fremgår av skiftet at innboet ble
solgt på auksjon.
Johannes Seland anfører
i sin bok "En by og en bank" at dette huset skal
være bygget av "Sterke Jansen". Seland har
fortalt meg at han har det fra Macody Lund, som også
har har fortalt at det senere har vært landsted for
familien Lund. "Sterke Jansen" som Constansius Flood
kaller "Bjørn Jansen", og som skal ha utført
en del heltegjerninger som kaperkaptein, er neppe identisk
med John Jahnsen. Det kan ikke sees av priserettsprotokollene
at John Jahnsen deltok aktivt som kaperkaptein. Han var reder
for kaperfartøyene. Men hans bror, Tønnes Jahnsen,
også bosatt i Eikvåg, og hans sønn, Jacob
Kirsebom Jansen, førte begge kaerfartøyer. Om
"Sterke Jansen" er noe annet enn en sagnfigur, vil
jeg holde det rimeligere at det er en av disse to som har
fått navnet. I krikebøkene og rettsprotokollene
finnes ingen i Eikvåg eller Loshavn ved navn Bjørn
Jansen.
At
huset har vært landsted for familien Lund i Farsund,
er derimot sannsynlig. Dets neste eiere er nemlig kjøpmennene
Gabriel og Ebbe Lund i farsund som kjøper den
ene halvdel, og Jonas Jensen Lund i Eikvåg som
kjøper den andre halvdel. En del av pantet til
Reinhardt blir stående og pantebrevet undertegnes
2. november 1826.
En gang
før 1836 har skipper Jonas Eilertsen Lund Skougaard
fra Farsund flyttet inn i halve huset, og den 19. mai
1843 overtar han Gabriel og Ebbe Lunds del i følge
auksjonsskjøte, fpr 125 sp. Den 30. august 1843
får han skjøte på Jonas Luns halvdel
for 200 sp.
Jonas Skougaard
som senere ble tollbetjent i Eikvåg, står
som eier av huset til 1975. Både han selv og hans
kone Sara Helene, f. Lund, hørte til slekten
Lund i Farsund.
|
|
Den 11. mai 1837 ble deres sønn
Lorentz Severin Lund Skougaard født i Eikvåg.
Han er den senere så berømte sangeren "Skougaard
Severini". Han reiste hjemmefra allerede som elleveåring
for å bo hos sin onkel, konsul Schröder Lund i
Memel, og fartet siden som sanger viden om. Men han følte
seg alltid sterkt knyttet til barndomshjemmet i Eikvåg,
og besøkte det regelmesig, dels alene - dels sammen
med sangervenner fra U.S.A. Han døde i U.S.A. i 1885.
Familien Skougaard flyttet til
Langesund, og huset ble bosted for den nye tollbetjenten i
Eikvåg, men Skougaard var fremdeles eieren. Ved folketellingen
i 1865 finner vi følgende boende i huset: Eilert L.
Lund, undertollbetjent, 54 år, Emilie Lund, hans kone,
Henrik V. Lund, deres sønn, 5 år og Eleonora
Lund, deres datter, 1 år gammel.
I 1875 overtar tollbetjent Conrad
Krohn huset mot obligasjon til Skougaard på 200 sp.
Ved folketellingen i 1875 finnes som husfar: Conrad S. Krohn,
f. 1814, tollbetjent, strandsitter og huseier; hans kone Anna
S. Krohn, f. 1823, samt barna: Elisabeth, 15 år, Jonas
Lund Krohn, 11 år og Kristian C. Krohn, 8 år gammel.
Fraværende i England var sønnen Adolf Krohn,
styrmann, 22 år gammel.
Huset eies av Krohn til han den
15 november 1889 selger det til "Alfred
Corning Clark af New York." Denne
mr. Clark var Skougaard Severinis gode venn og velgjører,
en rik kunstinteressert amerikaner. I følge gården
Husebys grunnbøker betaler Mr. Clark grunnleie til
Husebys grunneiere til 1898. Der står det anført:
"Huset er nedrevet".
Her får så tradisjonen
overta. De gamle i Eikvåg og Loshavn husker jo godt
huset mens det sto i Eikvåg.
Hans P.
Henriksen, født 1884, kan således
fortelle at han som gutt daglig vanket i huset, hvor han lekte
med jevnaldrende barn. I huset bodde da Krohns datter, kalt
Ella, gift med tollbetjent Jacob Jørgensen fra Eikvåg,
med to barn, Elias og Anna. Familien holdt til i den søndre
stuen. Den nordre var alltid avlåst. Da huset ble revet
flyttet familien til Farsund.
Hans P. Henriksen
husker godt da huset ble revet. Han tror han var i ti-årsalderen.
Han fulgte rivingen fra dag til dag. Det så ut til å
være dyktige håndverkere som arbeidet, og de hadde
ordre fra skipsreder Bugge, som hadde kjøpt huset for
500 kroner, om å være forsiktige for ikke å
ødelegge listverk o. l. Det kunne ofte være vanskelig
nok, for de solide, håndsmidde spikerne satt godt fast.
Det var Bugges mening at huset skulle føres opp ved
Mandal nøyaktig slik som det hadde stått i Eikvåg.
Skipsreder Bugge har siden flyttet
enda to gamle herskapshus og bygget dem opp som fløyer,
ett på hver side av Eikvåghuset. Men midtbygningen
har utvendig beholdt sitt opprinnelige utseende. Den gamle
hovedinngangsdøren med vakkert treskjærerarbeide
er bevart. Inne i huset finner man fremdeles de to store stuer,
en på hver side av en rommelih midtgang. Dørene
inne, til dels med vakker treskurd, er de opprinnelige, likeså
fotpanelet i stuene, og i alle fall en del av takdekorasjonene.
Kjøkkenet innenfor midtgangen er ikke kjøkken
lenger, men en alderspreget, solid dør med en gammeldags
lås og hengsler fører fremdeles ut til baksiden
av huset.
På en
av vindusrutene i stuen til høyre for midtgangen,
når man kommer inn, vil man finne en interessant
inskripsjon:
|
Lisabet
Kiergaard
Kiergaard Lisabet
Den 28de Decenber 1824
Earl of Chester
|
Inskripsjonen blir desto mer
interessant når man sammenholder den med hva kirkebøkene
anfører om Jacob Kirsebom Jansens datter, Ane Elisabeths
dåp den 19. desember 1824: Blant fadderne var nemlig
en kaptein Kiergaard. Hans fornavn er ikke nevnt.
Fru Macody
Lund og skipsreder Eilert Lund
kan begge fortelle at en adelsmann fra England, earl of Chester,
en gang var på besøk i det gamle Husan i Farsund,
som nu er revet, og at han med sin diamantring risset sitt
navn på en vindusrute i en av stuene der. Begge har
hørt at denne ruten siden skal være flyttet over
til Hald, uvisst når.
Fru
Margit Wilhelmsen, datter av skipsreder Bugge,
kan imidlertid forteller at ruten har stått på
samme sted i hennes barndom og hun har aldri hørt at
det var vinduer i huset som skrev seg fra Husan. Både
hun og hennes eldre bror er temmelig sikre på at har
fulgt huset fra Eikvåg.
Det må
jo innrømmes at en ved navn Kiergaard var gjest i huset
i Eikvåg ni dager før inskripsjonen er datert,
støtter tanken om at ruten har fulgt huset. Det kan
tenkes at jarlen i den tiden han gjeste Lund på Husan,
i romhlegen har avlagt et besøk hos Jakob Kirsebom
Jansen i Eikvåg, hvor han har truffet Kiergaards. At
Jansen var omgangsevenner med Lundene fremgår tydelig
av kirkebøkene (fadderskap o.l.) Har jarlen
først hatt for vane å risse sitt navn i rutene
der han var gjest, kan han ha gjort det samme på Husan
også.
I følge
tradisjonen i Bugges familie og en artikkel i "Hus og
Have" 1932 av Sigrid Tang, skal huset være bygget
av "den kjente
kunstsnekker Ludvig Feyling". Jeg
ahr ikke funnet noe i gamle kilder som har kunnet bekrefte
eller avsanne dette. Arkitekt Jens K. Zetlitz kom i 1912 med
en teori om at Husan skulle være bygget av den tyskfødte
Feyling: "Det
synes imidlertid som om hans (Feylings) hånd kan spores
på hele strekningen fra Stavanger til og med Flekkefjord,
antagelig endog i Farsund" ....."Kjellerdør
og vindu har et noe annet preg som unektelig minner om Felings
arbeider." Macody
Lund, som hadde ofret megen tid og omtanke på Husans
historie, benektet imidlertid både i 1919 og i 1940
at Feyling var Husans byggmester. I følge ham er Husan
tegnet av Jochum B. Lund og innredningen foretatt av en snekker
Juel. Oldefar til billedhugger Mathias Skeibrok skal ha utført
snittverket som prydet dører og vinduer i Husan.
Når det gjelder
treskjærerarbeidet i Eikvåghuset, har jeg hørt
fra en avdød gammel dame i Eikvåg, Selma
Abrahamsen, som pleide å være
meget pålitielig når hun fortalte det hun hadde
hørt av sin mor og sine besteforeldre, at det skal
være utført av Mogens Ulrik Lorentzen i Eikvåg.
Mogens Ulrik som var fra Strømmen på Lista, giftet
seg i 1802 med en av Jonas Lunds tjenestepiker og bosatte
seg i Eikvåg. Han nevnes i gamle protokoller som snekker.
Husets historie etter
flyttingen kjenner jeg lite til. Det eies nå av Santalmisjonen
som bruker det til pensjonat og selskapslokaler, og er kjent
under navnet Hald. En av Halds gjester sistleden var John
Adolf Jahnsen, sønnesønns sønnesønns
sønn til byggherren John Jahnsen i Eikvåg. Han
driver trelastforretning i Bergen og har samlet mange opplysninger
om John Jahnsens slekt. Bildene av huset der det nå
står, er dels fotografert, dels skaffet til veie av
ham.
Artikkelen ble
skrevet i 1961 av Arthur Danielsen sr, og ble publisert i
Agder Historielags årsskrift det året.
Kilder:
Folketellingslister 1801, 1865, og 1875. Gården
Husebys grunnbøker. Pantebøker for Lister
og Lyngdal. Kirkebøker for Vanse og Farsund.
Skifteprotokoller for Lyngdal. Kristiansad borgerrulle
(trykt). Koren: "Omkring Lindesnes" Joh
N Tønnessen: "Kaperfart og Skipsfart 1807-1814".
Johs Seland: "En by og en bank". Constantius
Flood: "Sterke Jansen", "Under kaperflagg,
"Hus og Have" nr 11, 1932 - Christen Christensens
artikkel- "Hvem bygget Husan?"- fra Farsunds
Avis 27/4 1955 |
|
Skougaard,
norsk slekt som stammer fra Bornholm. Dens første
kjente mann er bonden Mads Ibsen (1622-1705). Slekten
kom til Norge med hans sønnesønns sønn,
tollkasserer i Langesund Jonas Eilertsen Lund Skougaard
(1807-77). Han var far til bl.a. sangeren Lorentz Severin
Skougaard (Severini) (1837-85), veidirektør Johan
Kristian Skougaard (1847-1925) og skipsreder Herman
Benedict Graff Skougaard (1852-1913). Sønn av
sistnevnte var boksamleren, h.r.advokat Jonas Eilertsen
Lund Skougaard (1896-1968). Store Norske
Leksikon |