Krigstid i havnen
Arthur Danielsen jr.

Grunnlovsdagen i 1943 ble markert på en spesiell måte i Loshavn. Det var en feiring fylt med bomber og granater.

Ungdommer var samlet i ett av husene for en stille markering med lefser, potetkaker og vafler; to bløtkaker som de hadde spleiset på hadde de kjøpt i byen. Nasjonaldagsfeiringen ble avbrutt med et smell: Engelske fly kom inn mot havnen og det ble et lurveleven uten like. Tyskere skjøt mot flyene fra alle kanter. Det ble skutt fra Holmen, og det ble skutt fra Torkels odde, som er like vest for Bukta. De stod også og skjøt fra trappa til det som da var Signe Lunds hus - det store huset på brygga. Lysende kuler ble skutt ut av maskingevær og luftvernkanoner; himmelen ble i tillegg opplyst av eksplosjoner, og granatsplinter dalte ned.

Loshavns befolkning bodde tett på de tyske soldatene. På Støa bygde tyskerne et fort med store og små bunkerser og brakker; her var det verksteder og flere veier ble anlagt. Selve fjellet ble uthulet av en tunnel. Arbeidskraften var krigsfanger fra Sovjetunionen og tvangssendte nordmenn, polakker, hollendere og belgiere.

Tyskerne selv bodde dels i brakker og dels i rekvirerte hus i Loshavn og Eikvåg. Hele seks hus i Loshavn overtok tyskerne for å dekke sitt losjeringsbehov. Alle disse husene sto i utgangspunktet tomme eller var feriehus, og ingen ble derfor tvangsflyttet, men for familiene som bodde i det store huset i Bukta ble det mindre plass, siden nazistene også tok en del av dette huset.

De rekvirerte husene ble bebodd dels av tyskerene selv, dels av nordmenn som var tvangssendt dit, og ble brukt som arbeidskraft, og dels av såkalte "skrellejenter" som var kvinner som jobbet med mat og stell for tyskerne.

En noe mer uskyldig episode utspant seg i forbindelse med at tyske soldater gikk fra hus til hus for å lete etter radioapparater: I ett av husene ble det svart benektende da soldatene spurte om de hadde gevær, radio - eller englandssender, selv om en radio befant seg i et av husets kott. Etter å ha lett rundt i huset uten å finne den, trampet de tyske soldatene i gulvet for å ta farvel - og den åtte år gamle jenta i familien drar sin mor i skjørtene og utbryter: "Mamma - fant de den?" Heldigvis forstod ikke tyskerne norsk.
De russiske krigsfangene, som bodde i brakker i Viga ved Eikvåg, ble dårlig behandlet. Lite mat og hardt arbeid gjorde tilværelsen svært vanskelig for dem, og Loshavnsfolk stakk til dem føde når de hadde muligheter for det. Da fikk de i bytte morsomme trefigurer og ringer laget av femøringer, som de fingerferdige russerne hadde laget.
I disse tre husene på brygga bodde det tyskere, matr. 15, 18 og 19.
Loshavns eldste hus var bebodd av såkalte "skrellejenter". Matr.25
I dette huset mellom Bukta og Teinedalen bodde det "skrellejenter". Matrikkel 9.
I dette huset bodde det nordmenn som var tvangssendt dit som arbeidskraft. Matrikkel 24.

 









General Nikolaus von Falkenhorst (1885- 1968), den tyske okkupasjonsmaktens øverste militære leder i Norge, besøkte Loshavn i april 1943. Selv tyske offiserer stasjonert på stedet skal ha kviet seg for å møte han. Antakelig gjaldt besøket inspeksjon av de militære anleggene i området.
 
  Les mer:
   
   
 
 
 
 
Kilde:
Arthur Danielsen sr.
Kåre Rudjord - Listaboka bind 4