Store inntektsforskjeller
Arthur Danielsen jr

Skatteligningen fra 1896 gir innsikt i Loshavnsamfunnet fra tiden rundt århundreskiftet. Den forteller om et lite samfunn preget av store inntektsforskjeller.

Skipperne, tollbetjentene og flere av losene var blant de høytlønte, samtidig var noen av losene også blant de med lavest inntekt. Deres lønn varierte jo sterkt, og var avhengig av oppdrag. Den høyest gasjerte losen tjente 1700 kr det året, den dårligst betalte tjente 300 kr. Det var identisk med den laveste registrerte lønn. Så mye som 12 loser fantes i oversikten - i folketellingen fire år senere var dette tallet halvert. Kun menn var registrert som skatteytere, 54 av dem i alt; de tjente i snitt ca 840 kroner.

Ti skippere sto oppført i ligningen. Fire år senere, i folketellingen fra 1900, var det bare tre. To skippere hadde 3000 kr i inntekt, noe som var den høyest registrerte lønn. De tjente altså 10 ganger mer enn de som var dårligst betalt, i alt 10 personer - for det meste fiskere - var registrert med 300 kr i lønn dette året.

Et interessant trekk er at godt over halvparten av de skattepliktige var oppført med formue. Den var på tilsammen 119 000 kr. Det var også stor variasjon i størrelsen på formuene - den minste på 500 kr, den største på hele 28 000 kr. Gjennomsnittsformuen var på 3800 kr.

Nesten alle som hadde en inntekt over 1000 kr i året - i alt 14 personer - var bosatt i hus langs bryggene.
Ligingen fra 1896 forteller om et Loshavnsamfunn med store inntektsforskjeller. De med høyest lønn var bosatt langs bryggene.
Uthavnssamfunnene var spesielle klassesmfunn. Historikeren Dag Hundstad skiller mellom en 'skipperstand' og en 'matrosstand' i sin studie av uthavnssamfunnene langs sørlandskysten. Til den førstnevnte gruppen tilhørte foruten skipperne selv, også redere og personer i enkeltposisjoner som losoldermann og skipshandlere, og muligens tollbetjenten. 'Matrosstanden' var i følge Hundstad et sammensatt samfunnslag med matroser, loser og håndverkere blant et "øvre" sjikt, og yrkesfiskere og dagarbeidere som hørte til de med lavere rang. Han mener det var en skipperkultur som rådet i disse samfunnene, hvor langfarten hadde den mest dominerende posisjon og hvor det kystnære småfisket stod nederst. (Hundstad, 2005)
En ustabil økonomisk periode i landet forøvrig faller sammen i tid med denne skattelikningen fra 1896. Seilskutenes tid var i ferd med å renne ut, og dampskipene overtok. Dette gikk sterkt utover Farsunds totale flåte, som opplevde et dramatisk tilbakeslag. Mange hadde investert sparepenger i rederier, såkalte partsrederier, og da markedet falt sammen rammet dette flere - også i Loshavn og Eikvåg. Flere tapte alt de eide.

Kilder:
Skatteligningen for Loshavn - publisert i Farsunds Avis 14. april 1896;
Alfred Danielsens beretning;
Olav Arild Abrahamsen - Farsunds Bys historie bind 2
Dag Hundstad, Sørlandske uthavnssamfunn - rendyrkede sjøfartskulturer