Skatteaksjonisme

Våren 2006 truet 50 grunneiere i Loshavn og Eikvåg med rettsak mot Farsund kommunes vedtak om at eiendomsskatt også skulle gjelde dem. Denne formen for aksjonisme er det solid historisk tradisjon for i uthavnene.


Det har i Loshavn og Eikvåg vært en tradisjon i nesten to hundre år for å ty til aksjoner når pålagte skatter og avgifter har blitt opplevd som urimelige.

Så langt tilbake som i 1815 finner vi en slags begynnelse på denne aksjonistlinjen. Da jordmortjenesten ble pålagt Farsund inkludert Loshavn og Eikvåg i 1815, vakte ikke akkurat det noen form for entusiasme, forteller Olav Arild Abrahamsen i sin byhistorie.

Gode koner som kunne yte fødende kvinner bistand fantes det da nok av, ble det sagt. Fra farsundsfolks side så man forøvrig på det som risikabelt å dele jordmor med Loshavn og Eikvåg. Når det var fødsler på gang i uthavnene, ble det sagt, kunne jo byen bli uten jordmor i dagevis.

I 1818 nektet innbyggerne i uthavnene også å betale denne skatten som skulle gå til jordmorens lønn, og sorenskriveren truet med utpanting. I 1820 kom en ny aksjon, og da ble det foreslått stykkprisfinansiering av tjenesten. Aksjonene førte ikke fram.

Et annet eksempel er den gang da det skulle ansettes en politibetjent i 1816 med et spesielt ansvar for Loshavn og Eikvåg, da ble det også protester - fordi dette jo førte til ekstraskatt. Les Lovens unødvendige arm

Så et hopp noe fram i tid: Sommeren 1954 ble det arrangert protestmøte for innbyggerne i Loshavn og Eikvåg fordi grunnavgiften for telefonabonnentene i området steg fra kr 16 til kr 25,50. Befolkningen var i harnisk, og Televerket ble truet med kollektive oppsigelser av abonnementene deres.

Grunneierne i Loshavn og Eikvåg nektet å betale eiendomsskatt, og truet våren 2006 med rettsak mot at Farsund kommunes vedtak om eiendomsskatt også skulle gjelde husene i Loshavn og Eikvåg.
Odden i Eikvåg. I uthavnene har beboerne i nesten to hundre år hatt en lav terskel mot å ty til aksjonistlinja mot skatter og avgifter som man har funnet urimelige. Som regel har aksjonene vært til liten nytte.

Magdelene Kamph ble i 1815 ansatt som jordmor i Farsund, og hun fikk enerett til å drive praksis i Farsund med uthavnene Loshavn og Eikvåg. Protestene mot hennes stilling førte ikke frem, og hun jobbet i mange år som jordmor. Hun ble imidlertid avsatt av formannskapet i 1838, fordi hun, som det ble sagt, i en årrekke skulle ha misbrukt alkohol. På denne måten hadde hun blitt en risiko for de fødende kvinner. Madam Kamph, som hun ble kalt, slo kraftig tilbake, avviste beskyldningene - og krevde å få en passende pensjon som kompensasjon, dersom hun skulle fratre. Sakens utfall er noe uklart, skriver Olav Arild Abrahamsen, men hun praktiserte ihvertfall som jordmor fram til hun døde 60 år gammel i 1844 (O. A. Abrahamsen).
LES MER:

Kilde: Olav Arild Abrahamsen - Farunds Bys historie bd 1 og bd 2
Farsunds Avis - 23.06.1954