På 1700-tallet skrev man Luushafn eller Lusehafn, senere Luushavn og Lushavn. Opphavet kan ha sammenheng med det gammelnorske ordet "lutse" - lusen eller liten. Det har blitt antatt det kan komme av at det var en "liten havn". Loshavn kan ha blitt sett på den lille havnen som står i motsetning til den store havnen i Eikvåg. Forfatteren Constantius Flood (1837-1908), har pekt på at Luciehavn ble i dagligtalen forandret til Lushavn - og at Lodshavn var noe "man for Sirligheds Skyld havde tilladt sig at benytte."

En havn for loser har det uansett i aller høyeste grad vært. I 1801 var det registrert så mye som 11 loser og 11 skippere i Loshavn. Som tabellen under viser, er det en ganske stor andel av befolkningen. I 1865 var det faktisk registrert så mye som 14 loser,  men det bodde langt flere mennesker i Loshavn i 1865 enn det gjorde i 1801.

Den første kjente bygslingskontrakt på hustomt med grunneier Huseby finner man i 1723. Fra da av ble det bygget en rekke hus i løpet av tiårene som fulgte.  I en topografisk beskrivelse fra 1794, skrevet av amtmann Peder Holm antydes det at området har en storslått tradisjon: "Den red, som er imellem Egvog og Lusehavn, kaldes Fæørøflommen og er fra gammel tid utset til havn for den kongelige faate".